(Nettavisen): Hva skal til for at europeiske strømpriser ikke lenger skal påvirke norske strømpriser – uten at utenlandskablene kuttes?

Det kunne Energikommisjonen svare på da de la fram sin rapport tidligere i vinter:

«Ved svært høye kraftoverskudd vil flaskehalser mot utlandet føre til at kraften blir «innelåst» i Norge, og norske priser faller betydelig under snittprisene i Europa. NVEs modellresultater viser en slik frikobling av den norske kraftprisen ved kraftoverskudd på rundt 40 TWh», skrev Energikommisjonen.

En slik «innelåsing» er årsaken til at Nord-Norge i fjor hadde rekordlave priser, samtidig som det var krise i Sør-Norge.

Ifølge Statnett vil Norge derimot ha ha et underskudd i løpet av fire år.

Hvor mye er egentlig 40 TWh?

Men hva betyr egentlig det å ha et kraftoverskudd på 40 TWh? Det er et tall det er svært vanskelig å ta inn over seg.

Vi vet at en panelovn bruker rundt 1 kWh per time. Strømforbruket til en husholdning er gjerne 11-30.000 kWh i året.

Under skal vi forsøke å illustrere hvor mye 40 TWh – 40 milliarder kWh – egentlig utgjør.

Vil bruke hustak

Flere partier, inkludert både Arbeiderpartiet og Høyre, løfter fram solkraft som en viktig ny energisatsing, også i vinterlandet Norge.

Solceller plassert på hustak er den vanligste formen. Det er til dels svært stor forskjell på hvor stort potensialet er for produksjon. Både vinkel på taket, generelle solforhold og hvor i landet man bor.

En tilfeldig valgt enebolig på Ris i Oslo har plass til 34 solcellepanel på den mest egnede delen av taket. Det skal gi en årsproduksjon på 12.000 kWh i året, og vil koste cirka 280.000 kroner å innstallere.

For å produsere 40 TWh strøm, vil man ha behov for 3,33 millioner slike hus. I Norge er det 1,3 millioner eneboliger.

Beregningen for huset på Ris er fra solcelleselskapet Otovo.

Aasland foreslår nytt tiltak

Energikommisjonen mener at konseptet «nærvind» kan være en god idé. Dette skal være mindre vindturbiner i områder med lite verneverdighet.

Én av tankene er at vindturbiner kan plasseres langs motorveier. Energiminister Terje Aasland sier til NRK at han vil tapetsere E18 mellom Oslo og Kristiansand - på 300 kilometer - med slike små turbiner.

Ifølge bransjeorganisasjonen Fornybar Norge får man plass til 6000 nærvindturbiner langs dette veistrekket.

I gjennomsnitt vil hver av disse turbinene i løpet av et år produsere 20.000 kWh – noe som er mindre enn en gjennomsnittlig enebolig bruker i året.

Totalt mener Energi Norge at disse 6000 turbinene skal produsere 120 GWh i året – eller 0,12 TWh. Det vil si at man må ha 333 ganger så mange vindturbiner for å kunne produsere 40 TWh strøm.

Eller rundt regnet to millioner nærvindturbiner.

For å kunne få plass til så mange langs veiene, vil man trenge 99.900 kilometer vei. Det er mer enn den samlede lengden på all offentlig vei i Norge, inkludert riksveier, fylkesveier og kommunale veier.


En Fosen-løsning?

Fosen Vind i Trøndelag er Norges klart største vindkraftverk, med en årlig produksjon på rundt 2,7 TWh. Store deler av anlegget står nå i fare for å måtte rives.

Det trengs litt mer enn 15 tilsvarende vindkraftverk for å produsere 40 TWh.

Fosen vind beslaglegger et areal på 60 km2. Til sammenligning er Oslo kommune 454 km2, der kun 147 km2 er bebygget.

Fosen vindpark vil derfor dekke de mest sentrumsnære bydelene i Oslo.

For å produsere 40 TWh etter Fosen-modellen, trenger man 900 km2, et areal dobbelt så stort som Oslo kommune.

Leser man kommentarfelt, vil man raskt se at mange mener at nettopp det å sette opp vindkraftverk i Holmenkollen ville vært en god idé. Å dekke Oslo med vindturbiner er kanskje ønskelig for enkelte.

Utfordringen er at vindforholdene i Oslo ikke er i nærheten av like gode som på Fosen, og at vindturbinene derfor ikke vil produsere noe særlig strøm.

Europower har tidligere regnet på hva en vindturbin helt på toppen av Holmenkollen ville kunne produsert. Deres konklusjon var at produksjonen ville vært halvparten av gjennomsnittet til vindkraftverkene i Norge. Da blir arealbehovet dobbelt så stort.

Hva så med kjernekraft?

Nye kjernekraftverk av den store typen, har normalt en kapasitet til å produsere 1400–1650 MW per reaktor. Finland starter nå full produksjon av en reaktor av den nye typen.

Kjernekraftverket Olkilouto 3 har en kapasitet på 1600 MW og en teoretisk årsproduksjon på 14 TWh.

Vi vil derfor ha behov for tre slike for å produsere 40 TWh.

Mer vannkraft?

Norges mest kjente kraftverk befinner seg i Alta, og var historiens mest omstridte vannkraftutbygging.

Kraftverket ble bygget etter en rundt 14 år lang kamp med skyhøyt konfliktnivå og sultestreik, som fortsatt setter sine spor inn i Fosen-konflikten.

Alta vannkraftverk har en en normalproduksjon på 695 GWh i året. Det vil si om lag 0,7 TWh.

For å produsere 40 TWh, trenger man dermed 58 ganger Alta vannkraftverk.

Mer enn alle husholdninger og hytter i hele landet

Det samlede forbruket i alle private husholdninger i Norge var i fjor på 35 TWh, ifølge Elhub.

I tillegg kommer 2,3 TWh strøm til fritidsboliger.

Det betyr at behovet for et overskudd på 40 TWh er høyere enn det samlede strømforbruket til alle husholdninger og hytter i hele landet i fjor.

Stor-Oslo har et strømforbruk på ca 18 TWh i året. Her bor det 1,5 millioner mennesker.

40 TWh er nok strøm til å dekke forbruket her i to år - og likevel sitte igjen med mer strøm enn det som produseres av vindkraftverkene på Fosen.

Full eksport, hele året

Det har vært snakket mye om utenlandskabler, og i denne sammenhengen er dette svært relevant:

40 TWh er like mye som vi i dag kan eksportere i tre av de største eksportkablene.

Hvis Norge hadde eksportert på full teoretisk kapasitet til England, Tyskland og Danmark samtidig, i alle timene gjennom et helt år, ville man klart å forflytte ca. 39,9 TWh strøm.

Tror ikke det er særlig sannsynlig

Krafteksperter mener at det å gjenopprette et kraftoverskudd som er så stort at det stenger kraften inne, i praksis aldri vil skje. Årsaken er at det å investere i produksjon som får prisene til å falle, vil være svært ulønnsomt. Ingen vil sette i gang bygging av et stort kraftverk.

Energikommisjonen legger ikke skjul på at de ser på et slikt overskudd som verken særlig sannsynlig, eller ønskelig:

«År med svært høyt kraftoverskudd i Norge vil isolert sett være gunstig for norske forbrukere, som vil få betydelig lavere kraftpriser. På den andre siden vil år med store kraftoverskudd gjøre at deler av den potensielle kraftproduksjonen i Norge ikke blir anvendt, men går til spille. Etablering av et så stort kraftoverskudd vil i tillegg ha betydelige kostnader i form av naturinngrep, store investeringskostnader og reduserte offentlige inntekter.»

Dette er også mye av grunnen til at regjeringen har satt ned et nytt utvalg som skal se om det finnes andre måter å oppnå det samme på.