Sparkstøttingentusiast Bengt Rosing Borren hadde et berettiget hjertesukk i HA forleden over ivrig strøing som ødelegger mulighetene for bruk av sparkstøtting.

Som nasjonal prosjektleder for universell utforming i kommunene i mange år, brukte jeg bildet fra Furubergvegen i 2002 som et eksempel til etterfølgelse i foredrag over hele landet og internasjonalt.

Jeg har ved flere anledninger tatt opp med Hamar kommune om hvorfor praksisen i Hamar inntil for en 15 – 20 år siden – at halve gangvegen ble strødd – er opphørt.

Men fått merkelige og uengasjerte svar:

1) «Vi har ikke slikt materiell» og siden sist (dvs. sist jeg tok det opp) «Det har ikke blitt gjort noe mer med krav til strøutstyr for å muliggjøre sparkføre året rundt» og 2) «Hvis vi ikke strør nok, vil folk falle og skade seg».

Til 1) Det er menneskene som bestemmer hvordan materiell skal være. Så lenge det vitterlig finnes materiell som kan strø på private smale områder (borettslag o.a), er det dårlig bestillerkompetanse i Hamar kommune som hindrer nytenking. (Jeg har for øvrig aldri påstått at det skal være sparkføre året rundt).

Til 2) Finnes det dokumentasjon på skadeomfang av at en gangveg er strødd i halve bredden i forhold til hele? Jeg tviler. Er folkehelseaspektet av at folk kan komme ut ved hjelp av sparkstøtting, mer enn å sitte hjemme eller vakle ute på ustøe bein, vurdert? Jeg tviler.

Er økonomi og miljøperspektivet vurdert? Med halv gangveg strødd vil en strøtraktor kunne kjøre dobbelt så langt før hver fylling, det brukes halvparten som mye sand og om våren vil bare halvparten så mye måtte feies opp – med halvparten så stor støvplage og bare halvparten så mye forurenset sand å deponere.

Et fint regnestykke for en vegansvarlig med «de årlige» trange budsjettrammer vi ofte får høre om.

I 2018 meldte jeg problemstillingen inn til nettstedet FiksGataMi og fikk mottaksbekreftelse: «Din sak hadde følgende tittel: Strøing av gangveger - "Hamar-standarden"».

Siden da er saken forblitt svarløs og nå er den borte.

I min siste direkte dialog med kommunens vegfaglige ble jeg anbefalt «å gå til politikerne med spørsmålet ditt hvis dette er noe du ønsker å få gjennomført». Jeg har aldri trodd at politikerne skal blande seg i alminnelig ingeniørhåndverk og lot det den gang ligge, men tar det opp igjen nå:

Hei, ordfører Einar Busterud og alle dere andre politikere!

Dere må visst engasjere dere for fagetaten deres greier det ikke. Kan dere ordne dette slik at penger og miljø kan spares og oppnå en folkehelsegevinst på kjøpet?