Perlemorskyer toppet nyhetsstrømmen en skjør siste tirsdag før jul. Et vakkert avbrekk fra en grim hverdag er det lett å glede seg over, og mange knipset bilder av himmelen på veg hjem fra julehandel – også den passe uggen etter siste renteheving.

Mange har gått fra å holde inn magen til å holde pusten, og vulkanutbruddet på Island kom som et ekstra endetidstegn. Det man egentlig så opp for, var kanskje de varslede skyene av svovel som er ventet inn over Vestlandet. Eller utsiktene til å bli sittende askefast og stanse flytrafikk på de merkeligste steder, slik som sist.

2023 har blitt et år der vi har satt nye værrekorder, og der også vi fikk kjenne klimaendringenes omfang gjennom ekstremværet Hans. Det er ikke lenger radikalt eller alarmistisk å snakke om sårbarheten i samfunn og økosystemer verden over. Selv om noen ytterst få fremdeles nekter å snakke om det som menneskeskapte endringer, hersker det ingen tvil om at konsekvensene er både alvorlige og svindyre.

Klimaendringer vil føre til mer ufred og mindre sikkerhet. Man behøver ikke være forsker for å se at tørke og flom utløser bølger av folk på flukt eller på jakt etter en bedre framtid. Ser man tilbake i historien, kan en rekke store konflikter føres tilbake til en kamp om den mest grunnleggende naturressursen av alle: tilgang til vann. Det gjelder ikke minst den vi ser utspille seg i Midtøsten, og som denne julen har vekket assosiasjoner til alt fra Bibelen til folkemord.

Det er lite som tyder på at det vil bli mindre av dette fremover.

Norske NUPI og svenske SIPRI slår i en ny publikasjon fast at FNs sikkerhetsråd stadig oftere har hatt kombinasjonen klimaendringer og regional uro på sin agenda de siste årene. Over 70 resolusjoner og uttalelser har kommet fra rådet siden 2017. Måned for måned gjennom de to skandinaviske forskningsinstituttene de siste to årene samlet fakta og oppdatert rapporter om enkeltland etter enkeltland. De har analysert hvordan klimaet påvirker sikkerhet og krigshandlinger i Afghanistan, Irak, Colombia, Etiopia, Mali og flere andre afrikanske land, og peker ut fire gjenkjennelige sammenhenger fra klimatiske forhold endres, til det får økonomiske og politiske følger i et land eller region. Som igjen får nye følger for andre land eller regioner, når folk legger ut på vandring eller søker mot mer ekstreme ledere.

Om det var perlemorskyer eller svovelfrykt som fikk mange til å se opp fra førjulsstresset, er egentlig underordnet. Å snakke om været vil ikke bli mindre aktuelt verken denne jula eller i årene som kommer.