(Østlendingen): Bamrud la mandag fram sitt forslag til 2024-budsjett og økonomi- og handlingsplan for perioden 2024–2027 for Innlandet fylkeskommune.
Fylkeskommunedirektøren gir uttrykk for at det er god kontroll på økonomien i Innlandet fylkeskommune, selv om det er to store elefanter i rommet:
Tretten bru og skadene etter uværet «Hans».
Bruker over 50 millioner på politikk. Så mye tjener politikerne på sine verv
Mener staten må betale
Utgiftene i forbindelse med Tretten bru-kollapsen vil trolig beløpe seg til 420 millioner kroner. Bamrud mener staten må ta hele kostnaden, men dette er ikke avklart.
Videre har Innlandet fylkeskommune, etter vedtak i fylkestinget, sendt en søknad til staten om 632 millioner kroner i skjønnsmidler for å dekke skader etter uværet «Hans» i august.
– Utfallet av disse sakene vil påvirke fylkeskommunens økonomi betydelig, fastslår Bamrud.
Innlandet fylkeskommune har en økning i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og lavere finansutgifter og pensjonsutgifter enn tidligere anslått i gjeldende økonomiplan.
De totale driftsinntektene i 2024 er beregnet til 8,2 milliarder kroner.
Gjelden er 5,7 milliarder kroner.
Mer til fylkesvegene
Bamrud foreslår å bruke 960 millioner kroner på investeringer neste år.
Av dette skal 645 millioner kroner brukes på fylkesveginvesteringer, mens 276 millioner kroner skal brukes på fylkeskommunens omfattende bygningsmasse.
Det er et stort vedlikeholdsetterslep på fylkesvegene. Derfor går fylkeskommunedirektøren inn for en varig styrking av drifts- og vedlikeholdsbudsjettet med 35 millioner kroner årlig.
Dette er penger som blant annet skal brukes til å legge asfalt.
– Vi vil gjerne legge mye asfalt, men det koster penger, sier han.
Tallene bekymrer – varsler stor skolesak: – Alle regionene vil være berørt på den ene eller andre måten
Bruker mest på videregående skoler
16,2 prosent av fylkeskommunens budsjett brukes til fylkesveger, mens 14,6 prosent brukes til kollektivtransport. Den største andelen, 42,1 prosent, går til videregående skoler og annen opplæring.
Når det gjelder videregående opplæring, blir det en gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen neste år.
Det kan føre til innskrenking av tilbud og nedleggelse av skoler. Dette på grunn av nedgang i elevtallet i fylket, som gjør at budsjettene til videregående opplæring må ned.
Dette er en sak det er politisk strid om. Sp ønsker å opprettholde alle dagens videregående skoler i Innlandet. På grunn av synkende elevtall har ikke Ap og H villet binde seg til det, noe som også bidro til at det ble et valgteknisk samarbeid mellom Ap og H (og MDG) da fylkesordfører og fylkesvaraordfører skulle velges.
Knallhardt ut og varsler mulig søksmål: – Grov forsømmelse
Bruker kraftpenger
Et av de store investeringsprosjektene for Innlandet fylkeskommune er det regionale historiesenteret på Domkirkeodden i Hamar, som Anno museum skal bygge.
I likhet med staten skal også fylkeskommunen bidra til dette prosjektet, nærmere bestemt med 54 millioner kroner. Mesteparten av disse pengene hentes inn som merutbytte fra fylkeskraftselskapene.
Innlandet fylkeskommune regner for øvrig med å ta ut 135,7 millioner kroner av utbyttet fra Eidsiva for 2023.
– Fylkeskommunen er blant dem som faktisk får litt glede av høye strømpriser, påpeker Bamrud.
Vil reversere planlagte kutt
Fylkeskommunedirektøren mener å ha så god kontroll på økonomien at han foreslår å reversere planlagte kutt i administrasjonen med tre millioner kroner årlig for årene 2024, 2025 og 2026.
Han påpeker at det har vært krevende kutt i administrasjonen de siste årene.
– Nå har vi behov for å konsolidere situasjonen, sier Bamrud, som er rimelig trygg på at Innlandet fylkeskommune skal oppnå et driftsresultat på fire prosent i 2024.
Truls har to politiske jobber – tjener mer enn både ordføreren og folk på Stortinget
