Det har vist seg vanskelig å holde en nøktern og nysgjerrig diskusjon om vindkraft i naturressursrike Norge.

Mens alle som har reist litt rundt i våre naboland de siste åra har passert store vindmølleparker, både bynært og i bygda, har det her hjemme vært ansett som noe i beste fall eksotisk.

Vi har hatt rik tilgang på vannkraft, og levd i den tro at vår selvforsyning ville være en evighetsressurs – slik den i prinsippet er.

Grønn og fornybar energi har vært et helt selvfølgelig norsk varemerke – lenge før noen fant opp svanemerker og miljøfyrtårn, for ikke å snakke om energimiks og ACER – byrået for samarbeid mellom reguleringsmyndigheter på tvers av EU.

Vår nære tilknytning til det europeiske markedet har forandret på mange ting, også før den russiske invasjonen. For i bytte mot den handelen med EU-landene som vi har stor nytte av, har vi måttet være beredt når de har nytte av oss.

Som med de sist anlagte utenlandskablene. For å få til det grønne skiftet og stagge global oppvarming, foregår en storstilt elektrifisering som sammen med digitaliseringen skaper et mer sammensatt energibehov. Og hvis utnyttelsen skal bli mer bærekraftig, er det rasjonelt å samarbeide med andre land om utveksling av strøm fra ulike kilder.

Vindkraft har mange sårbarheter knyttet til seg. Den viktigste er at de bare produserer kraft når det faktisk blåser, og ellers ikke. Etablering krever store naturinngrep, og mange steder har de etterlatt svært lite i lokalsamfunnene de settes opp i, verken av jobber eller skatteinntekter.

De to første gjelder fortsatt. Men den siste innvendingen behøver en viss revisjon: Å supplere kraftproduksjonen lokalt, kan med dagens kunnskap øke tilfanget av energi der du bor – og til bruk slik regionen greier å utnytte det til sin fordel.

Vi har sett at det trigger sterke meninger når vind står på agendaen. Også i Stange Allmenning har det vært storm i kastene. Fredag kostet kampen dem en avholdt og respektert styreleder. Sverre Lang-Ree visste hva han la i potten da han gikk inn for en utredning av vindmøllepark i felleseiet. Og han tok konsekvensen ved å stå fast på sitt syn, selv da det ble klart at oppslutningen blant de bruksberettigede var ikke stor nok.

Les også

Grunneierne i Stange har talt: Kastet styrelederen og sa nei til vindmøller

Vindkraft står fremdeles øverst på sakslista, når det nye styret i Stange Allmenning får konstituert seg: Skal de gå for å utrede mulighetene for vindkraft i på området de eier, men på egen hånd, ved å innhente kunnskap og belyse konsekvenser?

Eller skal de gjøre som oppropet fra aksjonsgruppa sier – avslutte prosessen og stanse alle planene umiddelbart.

Vi tror det nyvalgte styret gjør lurt i å utrede videre. De bør senke skuldrene og sikre at debatten beveger seg videre fra gårsdagens argumentasjon, før de konkluderer.
En ting er sikkert: Vi kommer til å behøve – og diskutere – alternative energikilder i overskuelig framtid.