Enten har bankene lånt ut altfor mye penger, eller så er det en masse folk der ute med et forbruk helt ute av kontroll. Så om noe bør bekymre oss, er det at vi har levd i en helt virkelighetsfjern boble og hatt urealistiske forventninger til fremtiden.

Ordene tilhører sjeføkonom Nejra Macic. Det er Aftenposten som gjengir dem.
Macic snakker om det faktum at det de siste månedene er blitt temmelig mye dyrere å ha boliglån. Og dyrere kommer det til å bli en stund til, før det flater ut og kanskje til og med snur. Til sommeren en gang. Kanskje.

Ord som inflasjon og prisstigning, gjerne med et beskrivende "sterk" foran, er blitt en del av dagligtalen i nyhetsbildet.
Legger du dette oppå krig og elendighet, ja da har man den økonomiske krevende situasjonen vi står i nå.

Mange husker sikkert at de fikk hostesaft som liten. Den smakte ofte ikke godt. Man kunne brekke seg av hostesaft.
Men den virket. Den hjalp, og gradvis hostet man mindre. Til slutt ble man frisk.

Rentemiksturen vi drikker nå, smaker vondt. Det er en hestekur.
Men det er kanskje det som skal til nå. Det må medisin til. For noe er galt.

De siste årene har vi vært helt gale og kjøpt hytter og boliger som om de deles ut gratis, sier den samme sjeføkonomen i det samme intervjuet.

Smellen måtte komme. Nordmenn er et nokså belånt folkeslag. Vi har brukt mye penger vi ikke har på bolig, hytte og Tesla.
Om i holder oss til hostesaft-termen; vi har kanskje gått litt vel mye ute i kulden uten lue og skjerf.
Og nå ar vi begynt å snufse.

Hvem har skylda?
Er det vi sjøl, som har kjørt oss inn i et boligforbruksmønster som er usunt?
Har bankene vært altfor ukritiske i sine utlånsvurderinger?
Eller er det kanskje meglerbransjen som har vært med på å drive prisene oppover?
Det er ikke godt å si, svaret ligger kanskje i ei gryte der mange faktorer er blandet inn i sausen.

Uansett er vi i gang med hestekuren. Det er ikke lenger gratis å låne penger, slik det bortimot har vært en stund. De fleste av oss vil greie det greit, selv om det merkes på husholdningsbudsjettet.
For endel vil det dessverre bli tøft.
Og i andre enden av det faller etterspørselen etter boliger markant, og de som skal selge opplever brått et kjøpers marked de ikke hadde ønsket seg.

Dessverre kan det synes som om den vonde medisinen er nødvendig.
Vi har brukt mye mer enn vi har veldig lenge.
Det kunne ikke fortsette i samme takten.

Det sjeføkonomen kaller forbruk ute av kontroll er verken bra for miljøet eller økonomien.
Det er bare å fylle medisin i måleglasset, stålsette seg og få det ned.
Det virker til slutt.